Parkeringshusets volum utgjør en skalamessig megler mellom Hurtigruteterminalen og den lavere gamle bebyggelsen og den fredete gamle sjøboden ved Nøstetorget.I det arkitektoniske uttrykket er denne delingen utnyttet til å gi bygningen et slankere uttrykk ved at delene har fått forskjellige lengde og helt forskjellige karakter. Mot landsiden er det en blokk med fasader av tegl, mens den siden som vender mot kaia og Nøstetorget er helt åpen, bare skjermet med nettingvegger. Som et signal til de reisende med Hurtigruta nordover om hva de har i vente, og for samtidig gi anlegget en egenkarakter, er det langs langfasaden her satt opp en 60 m lang og 12 m høy ”fiskehjell” av stål, med 5260 stiliserte aluminiumsfisker som kan svinge i vinden. Bygningen er utført med plasstøpt, vanntett kjeller ned til C + 0,5. Over denne består bærekonstruksjonene av søyler, bjelker og dekkeelementer av prefabrikkerte betongelementer, med stålsøyler langs dekkekanter for avstiving av fasadene. Alt konstruktivt stål er varmforsinket, alle beslag er utført i rustfritt stål. Teglfasadene er murt tradisjonelt som halv-steins vanger i munkeforband med armering av BI-armering over og under alle slisseåpninger. Slisseåpningene har sålbenker av rustfritt stål med fall innover for å unngå skjolder og grimer fra forurenset regnvann på fasadene.